Ja, toppen sier det hele. Vi er alle en bønsj med noen forbanna slappe skrotinger. Lyst til å fortelle meg at du ikke er det? Satt du ikke senest igår på sofaen å så på <sett inn X ræva sitcom søppel som egentlig ikke er morsomt men du ser på det allikevel fordi du “har ikke noe bedre å finne på” eller noen annen unnskyldning for å se på nevnte skrotserie>? Satt du ikke i forrige uke og klødde deg på bjellene mens du titta i skjermen og leste de samme, kjedelige nyhetene om tusen mennesker som daua der, bomber som ble sluppet der, politikere som jugde om det og whatnot?

Joda. Vi er alle slappe og forjævlige, og jeg er intet unntak. Jeg har ikke skrevet her på en ganske god stund av nettopp denne grunn. Joda, jeg har irritert meg over mange meningsløse ting som jeg tenkte å dele, men det viser seg at det ikke er slitsomt nok at jeg gidder å gjøre noe med det. Enten det, ellers så gidder jeg bare ikke å skrive, for jeg vil heller se på Mr. Plow episoden av Simpsons en gang til, og en gang til, og en gang til….

Du vet, slikt er det med hverdagen stort sett. Jeg hører stort sett hele tiden om folk som er så opptatte med ditt og datt så de kan ikke være med på noe spennende eller hva det måtte være. Faktisk så har jeg funnet ut at jeg ikke gidder å si slikt til folk lenger. I senere tid så har jeg rett og slett begynt å si at jeg ikke gidder/orker/har lyst når folk spør meg om å bli med på ting, fordi jeg heller vil sitte på ræva å spille Modern Warfare 2. Det funker faktisk greit, og stort sett så ser ikke folka rundt meg på det som noe helt forferdelig. Jeg mener, hvorfor skal jeg gidder å si til en venn at jeg ikke kan være med på noe fordi jeg har ufattelige mengder med utrolig viktige ting som bare MÅ gjøres, når jeg egentlig bare trenger å vaske klær eller re opp senga? Det er jo bare å juge. Omtrent rundt her vil du nå trolig si til meg: “Men, Magnus, vi har jo alle skole og jobb å gjøre! Det er ikke alle som har den samme luksusen som deg!”. Vel, beklager Trinelill/Jonas/Fleksnes/Skybert, du tar feil. Jeg har også fullspekket skole (riktignok er jeg slapp der og, så det er jo relativt), engasjementer og andre ting jeg må gjøre, så joda, tiden min er fullt opp med ting som er prekære og må gjøres. Forskjellen mellom meg og tvileren er at jeg velger å prioritere meg selv litt framfor å lese 300 sider i pensumsboka, da jeg respekterer min egen tilværelses behov for å koble ut og av en gang i blant. Apati er selvsagt ekstremen, men det skjønner jo du og.

Så hva skulle jeg få ut av detta her? Egentlig ingenting. Jeg bare følte for å si litt om dette fra meg til deg nå fordi jeg nettopp har sitti på skolen i 4 timer og egentlig ikke utretta noen ting.

Nå skal jeg hjem å vaske klær.

Share This