Til alle dere veteraner der ute: OPPDATER INTERNET EXPLORER. Takk.

Til alle som driver en webside: http://ie6update.com/
Sett denne kodesnutten inn i deres side, og se at idiotene installerer denne “ActiveX kontrollen” og vi blir kvitt et eksemplar av IE6 i vår verden.

Er dette etisk? Nei, trolig ikke.
Er dette det eneste rette å gjøre? Ja, definivt. IE6 suger hestebæsj, og det brukes i offentlige instanser i stor grad. Dette er de menneskene som driver oss videre og holder oss gående, og disse menneskene klarer ikke å være oppdaterte.

Rikshospitalet bruker IE6 fikk jeg vite her forleden dag. Er det sikkert? Digger du at journalen din med alle dine kjønnssykdommer og dritt kommer ut til Pedro på hjørnet i Stabekk, Oslo? Nei, ikke jeg heller.

Drep IE6 nå, it’s past it’s prime.

Share This

La meg få si aller først at jeg har prøvd den ydmyke, krype-på-alle-fire-som-en-kjøter metoden, såvel som den saklige fremgangsmåten, og helt ned til trygling. Vi starter med å si at ingen av de overnevnte deler fungerer, så trekk din lærdom fra dette, kjære leser.

Dette er saken: Jeg har vært sløv på skolen. Jeg kaster meg i søla for det, det er min egen feil, jeg har ingen å skylde på. Det skal jeg ikke prøve på. Konsekvensen av dette er en drøy forsinkelse i min utdanning. Jeg siterer med dette www.lanekassen.no direkte:

 ”Hvis du blir forsinket i fulltidsutdanning, kan du få støtte i inntil ett år utover normert studietid. Blir du mer enn ett år forsinket, får du ikke mer støtte.

Du kan hente inn forsinkelsen ved å ta utdanning uten støtte fra Lånekassen.”

Dette må jeg få si er helt greit. Jeg forstår dette, dere scratched my back, I didn’t scratch yours, ta fra meg støtten, jeg har fortjent det. Videre så sier altså da www.lanekassen.no at for å få tilbake støtten må man i en periode uten støtte rette opp i forsinkelsen. Det er jo helt naturlig. Åh, forresten, det står også at renter løper, du har ikke krav på rentefritak eller noenting til tross for at du kanskje er i heltidsutdanning.

Okei, nå begynner det å skeie ut litt, men det er da altså fortsatt greit. Tydeligvis.

Så kommer da det morsomme. Hva gjør oss rolige og tilbakeholdne sjeler i vårt predikament? Jo, vi tar selvsagt kontakt med Lånekassen for å forhøre oss om mulighetene. Det er der saken kommer til sin fulle rett, det er nå den begynner å røske meg såpass i rognpåsan at jeg må si ifra om ting og tang. For når jeg prater rolig og samlet med dere på telefon (faktisk, for en gangs skyld så er det sannhet og ikke sarkasme) så blir DERE sinte. Jeg vil gjerne vite en ting; står det beskrevet i arbeidskontrakten dere gir til deres kundekonsulenter at de skal, så langt det er fysisk mulig, fremprovosere en hissig reaksjon fra kunden som kontakter dere slik at dere kan bruke dette mot dem igjen? Sist jeg prata med dere på telefon spurte jeg pent og rolig om hvilke muligheter jeg hadde, og ble kun møtt med en krass vegg tilbake som sa noe sånt som “vi følger bare reglene” og “det er ingenting vi kan gjøre” etc. Skal jeg si en ting? DET FUNKER! Jeg ble dritforbanna, og sa til slutt til denne damen, som selvsagt bare gjør jobben sin og ikke skal klandres for deres sviktende hjernefunksjonalitet, at det var greit og jeg skal droppe ut av studiene og begynne å betale siden jeg ikke får noe annet alternativ. Dernest slengte jeg på røret (vel, altså, jeg trykket veldig hardt på legg på knappen da), og har ikke siden ringt dere tilbake.

Min situasjon er kjip. Jeg bor i Oslo, kommer opprinnelig fra Sarpsborg. Dvs. at pendling i fulltidsstudier ikke er aktuelt for meg. Jeg har ikke råd, energi eller tid til dette. Hvis jeg skal bli boende i Oslo så må jeg da altså jobbe minimum 60% i en eller annen jobb hvis jeg finner et billig sted å bo. Jeg har et billig sted å bo i SiO sine studenthybler. Men så begynner problemene igjen: For å bo her så må jeg studere minimum heltid (dvs. minimum 30 STP per semester), og da kan jeg ikke jobbe 60% allikevel og vi er tilbake på “jeg har ikke råd, jeg må flytte ut og studere altfor lite og pendle og wæææwæææ”. Dette kalles en ond sirkel. Jeg er derimot heldig og har foreldre som kan hjelpe meg igjennom denne vanskelige perioden, så det ser ut til at dette kan ordne seg for meg. Men hva med disse andre som ikke har det like greit? Som faktisk er avhengige av støtten for å fortsette? Disse menneskene blir jo dømt til å feile fordi de ikke kan rette opp i sine feil. Tror dere at ingen mennesker kan drite seg ut å gjøre feil? Og nei, dere kan ikke komme med den der “det burde du skjønt lenge før når du begynte å så smått stryke” dritten, fordi det hjelper ikke. Den menneskelige psyke vil ikke reagere på noe negativt før det er for sent når det skjer så gradvis, og dessuten, kanskje man sliter med motivasjonen? Det er masse faenskap jeg kan dra fram her som ikke faller inn under deres “sykepermisjon”.

Så da bestemmer vi oss for å sjekke alternativer uten hjelp fra Lånekassens kundebehandlere da, som tilsynelatende sitter med en ståltråd rundt halsen, en rabiat, siklende schæfer ved sine bein og en bondeknøl med en ladd hagle og gjeld til intelligensmålingen ved sine rygger. Personlig tok jeg turen til www.lanekassen.no for å sjekke først. Her får vi klar beskjed om hva som skjer HVIS du kommer under den røde streken, men særdeles lite om hvilke muligheter du da står med. Faktisk, jeg kan sitere dette fra www.lanekassen.no med egne ord som gjør det lettere å forstå for alle: HVIS DU ER FORSINKET SÅ FÅR DU IKKE PENGER TIL DU HAR FIKSA DET, DIN UDUGELIGE BYLLEPEST PÅ DETTE FAGRE LANDS BYSTE. Ok, det var ikke så lett å forstå, men du ser hva greia er. Du blir altså forlatt av Lånekassa.

Så, hva gjør vi da? Jeg vet ikke. Sosialen? Det er jo en mulighet, jeg har faktisk rett til det ifølge NAV, men dette er en slitsom, slitsom affære, og i en studenttilværelse vil man ikke få holde på den støtten lenge, da de skal ha ALT av deg. Kontoutskrifter, kontonummere, bankkortnummer, sjel, vilje, hjerte, førstefødte sønn og jord og vann. Det er vel ikke så lett for en student å forklare hvorfor det gikk 70 spenn til to børeker og en brus den tirsdagen i mai under eksamenstida ovenfor NAV…

SÅ. Nå er jeg ferdig. www.lanekassen.no, tar du utfordringa? Vil dere komme meg i møte og gi meg mulighetene mine uten å gjøre meg fly forbanna ved å behandle meg som en baby som overlevde aborten for bare å komme tilbake og spørre hvorfor dere ville ha meg vekk? Eller skal vi fortsette katt og mus leken og gå hverandre litt til på nervene slik at jeg kan få gleden av kanskje å bli depressiv i samme slengen også som følge av byrden dere lasser over på meg pekende og smilende?

Merk også at jeg har linka til dere unødvendig mye. Hvis jeg skal ha oppmerksomhet så får jeg vel prøve ordentlig.

Bring it.

Share This

Og, før du begynner med “din bortskjemte rotte, du får alt gratis og blablablbal” så skal jeg fortelle deg en ting: Ja, jeg får pengene mine gratis, men du skjønner det, det er ikke gratis å bli til noe i denne verdenen (i de fleste tilfeller, vi har jo disse karismatiske romperytterne som klarer å slikke seg til toppen av hvilken som helst bransje. Det krever jo tross alt bare at du slikker riktig rompe.), og verden skal vite at Oslo er en nådeløs by ovenfor oss underpriviligerte studenter (buhuuuu, det er synd på oss!). Her er regnestykket: Jeg får 6850 (ca) NOK hver måned (med unntak av sommermånedene juni og juli, samt første måned i semesteret, hvor jeg får 16000). La oss si at dette er drøye 8500kr i måneden som jeg skal bruke på følgende: Husleie - 4100kr, Strøm - 200 - 500kr, Mobilregning - 350kr. Dette er faste utgifter, og du ser allerede hvor dette går, og hvorfor jeg ranter.

Så, på grunn av dette må jeg jobbe. I tillegg så er det da 2 måneder som jeg får ingen støtte i det hele tatt, så da er det 15000 spenn som står unaccounted for (ca summert, faste + variable utgifter, og da har jeg spist dårlig i 2 måneder). Min ferie består i å jobbe. Det eneste positive er at jeg slipper å  tenke på jobben når jeg kommer hjem. Hurra!

Er ikke det litt trist at jeg har det slik? Sånn er det for alle andre studenter også. Tenk på det. Gi en 500lapp til din nærmeste student idag!

Jeg var på fylla i går også. Det var gøy, masse mennesker, masse action, masse luft under vingene, masse alkohol i blodstrømmen og masse deilig mat idag. Det er allmennkunnskap at 10 dager gammelt brød med muggen ost på smaker som en saftig medium done biff med gårdsferske stekte poteter og bernaise ronka rett ut av en muggen ku. Delicious!

Håper dere alle har en god ferie, spesielt studenter. Faktisk, bare studenter. Dere andre har faktisk ferie, så dere får ikke noen gode hilsener. Så det så.

PS: Jeg liker å jobbe, så jeg har det kjempefint. Tenk på all tiden du kasta bort på å lese gnålet mitt nå du. Hah!

Share This

Jeg har gjort i det siste: Oppdaget mye ny musikk, blitt ferdig med masse gode spill (alle med Xbox 360 må laste ned Castle Crashers fra market, jeg har funnet igjen gleden ved det, og det er awesome), lest en og annen bok, “trent”, drikki masse god øl og vin, grilla jævlig mye, hatt 2 eksamener, lagt på meg 2 kilo, rydda på rommet/ommøblert, fått beskjed om at jeg må flytte ut innen 1. august.

Så, istedenfor å gjøre denne posten lengre gir jeg dere det første bildet noensinne lastet opp på denne bloggen av meg selv (vi regner ikke med bildet hvor jeg hadde saga opp fingern i fylla), med et par flotte briller med bling som jeg fant på et grupperom på Forskningsparken når jeg leste til eksamen for et par dager sida.

Enjoy!

Share This

Joda. Vi er alle slappe og forjævlige, og jeg er intet unntak. Jeg har ikke skrevet her på en ganske god stund av nettopp denne grunn. Joda, jeg har irritert meg over mange meningsløse ting som jeg tenkte å dele, men det viser seg at det ikke er slitsomt nok at jeg gidder å gjøre noe med det. Enten det, ellers så gidder jeg bare ikke å skrive, for jeg vil heller se på Mr. Plow episoden av Simpsons en gang til, og en gang til, og en gang til….

Du vet, slikt er det med hverdagen stort sett. Jeg hører stort sett hele tiden om folk som er så opptatte med ditt og datt så de kan ikke være med på noe spennende eller hva det måtte være. Faktisk så har jeg funnet ut at jeg ikke gidder å si slikt til folk lenger. I senere tid så har jeg rett og slett begynt å si at jeg ikke gidder/orker/har lyst når folk spør meg om å bli med på ting, fordi jeg heller vil sitte på ræva å spille Modern Warfare 2. Det funker faktisk greit, og stort sett så ser ikke folka rundt meg på det som noe helt forferdelig. Jeg mener, hvorfor skal jeg gidder å si til en venn at jeg ikke kan være med på noe fordi jeg har ufattelige mengder med utrolig viktige ting som bare MÅ gjøres, når jeg egentlig bare trenger å vaske klær eller re opp senga? Det er jo bare å juge. Omtrent rundt her vil du nå trolig si til meg: “Men, Magnus, vi har jo alle skole og jobb å gjøre! Det er ikke alle som har den samme luksusen som deg!”. Vel, beklager Trinelill/Jonas/Fleksnes/Skybert, du tar feil. Jeg har også fullspekket skole (riktignok er jeg slapp der og, så det er jo relativt), engasjementer og andre ting jeg må gjøre, så joda, tiden min er fullt opp med ting som er prekære og må gjøres. Forskjellen mellom meg og tvileren er at jeg velger å prioritere meg selv litt framfor å lese 300 sider i pensumsboka, da jeg respekterer min egen tilværelses behov for å koble ut og av en gang i blant. Apati er selvsagt ekstremen, men det skjønner jo du og.

Så hva skulle jeg få ut av detta her? Egentlig ingenting. Jeg bare følte for å si litt om dette fra meg til deg nå fordi jeg nettopp har sitti på skolen i 4 timer og egentlig ikke utretta noen ting.

Nå skal jeg hjem å vaske klær.

Share This

Nyt skinnet, det gjør jeg! Endelig et fisefint mørkt skin for den mysne herre!

Share This

Jeg skulle sove i går, og det er jo forsåvidt greit nok. Men, så skjedde det noe i hodet mitt som jeg ikke helt kan forklare, en litt merkelig følelse av noe. Du vet når du på en måte er bevisst men allikevel ligger og drømmer? Vel, i går så fikk jeg et nokså artig gjensyn med noe som plaga meg fra tid til annen når jeg var liten og redd for mørket. Jeg ligger altså i senga og lukker øynene, og plutselig så føler jeg meg en variant av svimmel. Jeg lukker opp øynene igjen og så forsvinner det momentant, men i det jeg lukker øynene igjen kommer det tilbake.

Så, slik foregår det, og det er egentlig ganske irriterende fordi jeg vil sove og ikke være våken. Resultatet av denne irritasjonen er at jeg begynner å tenke masse på det selvsagt, så neste gang jeg lukker øynene så skjønner jeg hva som forårsaker dette. For å forklare det kort så er det en følelse av å være jævlig liten i et sinnsykt stort rom. Når jeg lukker øynene så føler jeg at jeg står med hodet bøyd over Gran Canyon og ser rett ned i det store ingenting. Har dere noengang kjent på den følelsen når du ser på en stor bygning eller opp i lufta på en stjerneklar himmel? Det er sinnsykt irriterende, fordi følelsen, for meg ihvertfall, er ikke noe sånt som at det er hint til hvordan vi er så små i det store intet, eller om hvordan vi burde respektere små folk eller whatever. Det er en trykkende følelse, akkurat som om jeg opplever G-krefter pressende inn på hodet mitt, som fører til at jeg blir noe kvalm, men mest svimmel.

Er dette noe du kjenner til? Har du vært borti hva jeg snakker om? Tenkte jeg bare måtte dele dette med dere, for hvorvidt dette faktisk er et psykologisk fenomen eller om det bare er et hint til at jeg er insane in ze old membrane vet jeg ikke, kanskje noen av dere andre vet.

Share This

Jeg droppet også å kjøre på med engelsk, fordi det viser seg at resten av deltagerne i sier.no communitiet faktisk leser min blogg, så da tenkte jeg at det var like greit å holde det norsk. Spesielt når flere har sagt til meg at det hadde vært forferdelig om jeg skrev på engelsk (inkludert de som kjenner meg personlig). Så dere fikk vilja deres, jeg holder meg på norskisen.

Det er en ting som mangler her: et flashy eget toppbilde. På min gamle lokasjon (mjohansen.wordpress.com) så hadde jeg brukt mye tid på å lage et mesterverk i paint som toppbilde, men dessverre er jeg for lat til dette nå. Så jeg gir dere herved muligheten til å komme med forslag, eller til og med egne bilder som dere syns hadde passa fint! Ikke at jeg forventer noen som helst slags form interesse, fordi jeg skilter ikke med noe som helst form for premie eller noen ting, men det hadde jo vært gøy å se hvor mange som faktisk brydde seg. Uansett, jeg må be om noen forhåndsregler:

- Bildet skal helst være av størrelse 780 x 160 piksler (bredde x høyde).
- Jeg er ikke av personen som digger sol og roser og kosebamser og sånn, det ser rett og slett litt for…. klisjèaktig ut. Tipset her er å velge en annen vinkling.

Ellers står dere helt fritt. For de av dere som er interesserte i å glede dagen min med en boink på denne utfordringer, dere kan sende bidragene deres til ewuhlman [ ÆTT ] gmail [ DÅTT ] kåm. Hvis du ikke skjønner eposten min på hvordan jeg skriver den så er jo det synd.

Sett i gang!  Andre koseposter kommer senere! Blant annet har jeg fått skrevet ned litt om George Clooney, som jeg har ønsket å gjøre lenge!

Share This

Derfor kommer en oppdatering. Jeg har i senere tid hatt en liten smekk på pungen, som har ført til at mitt daglige liv består i apati, FFXII og mangel på handlekraft. Dette er noe som er i endring.
Og siden vi snakker om endring; Det vil skje en del endringer her. Jeg kan med en gang si at bloggen vil få nytt navn, og jeg kan videre si at bloggen nå skal bli engelsktalende, for å nå et potensielt større publikum. Dessverre så medfører dette muligens at jeg må flytte tilbake til Wordpress.com av estetiske grunner, men jeg kommer tilbake til dette. Videre så vil siden min få en kosmetisk forandring.

You will see!

Share This

Så hva har jeg på hjertet? Og hva irriterer meg?

- George Clooney er altfor perfekt
- VHS: Irriterende, slitsomt, og det mest holdbare filmmedium til dags dato
- SNES yet again
- Smådyr

Så stay tuned!

Share This